Historikk

Kort NoDa - historikk:

• Forbundet ble opprettet som Norsk Ballett og Fridans forbund i 1947. Forbundets første seier var å forhindre et Stortingsvedtak om å innføre 30% luksusskatt på danseforestillinger. Høye tollsatser på ballettsko og luksusskatt på visning av ballettfilmer var også på sakslisten og arbeidet med å forhandle tariffavtale for danserne ved teaterengasjementer startet.
  
  
• Ny Norsk Ballett, Norges første frigruppe, ble dannet av Gerd Kjølaas omtrent samtidig med opprettelsen av forbundet. Danserne i kompaniet var også sentrale medlemmer i forbundet og bidro sterkt til lå sette dans som en selvstendig kunstform på agendaen.
  
  
• I 1954 vedtas navneendring og vi får Norsk Ballettforbund, (NBF). På 50-tallet ble det inngått kontrakter med Teaterlederforeningen og Operaselskapet, men først i 1955 ble det utbetalt prøvepenger for danserne på Chat Noir. Forbundet holdt sommerkurs for første gang og i 1957 fikk en danser/koreograf tildelt statlig stipend. Mottakeren var Edith Roger.
  
  
• På 60-tallet startet arbeidet for en Statlig balletthøyskole, og et nytt kompani utenfor Operaen. Det ble inngått avtaler for corps de ballet ved Den Norske Opera (1961), den første avtalen for dansere i NRK ble underskrevet (1962) og frilanskontrakter ved teatrene ble forhandlet frem med Teaterlederforeningen i 1963.
  
  
• På 70 – og 80-tallet, med fremveksten av de frie gruppene, ble fokuset lagt på arbeid for et gratis treningssted for dansere og driftstøtte til gruppene. NBF var også sterkt involvert i kunstneraksjonen i 1974 som endte med en avtale mellom Staten og kunstnerorganisasjonene om stipendier og garantiinntekter.
  
  
• I 1979 ble Statens balletthøyskole ble opprettet. I dag er skolen en del av Kunsthøyskolen i Oslo.
  
  
• I 1988 ble Stiftelsen Gratis Daglig trening (GDT) etablert som en enhet under NBF. I dag har GDT regionale avdelinger i Stavanger, Bergen, Trondheim og i Nord Norge, og flere er under oppbygging.
  
  
• I 1988 ble Carte Blanche i Bergen etablering. Kulturminister Halvard Bakke ”kuppet” ideen om et regionalt kompani i Bergen, ved å håndplukke den jazzdansbaserte gruppen Carte Blanche, og plassere den i Berge. Dette utløste kraftige protester fra NBF, som mente stillingene skulle utlyses på demokratisk vis. Siden har vi jo fått ”armlengdes avstand” - prinsippet. Carte Blanche har i dag etter flere interne rystelser etablert seg som et sterkt samtidsdanskompani som turnérer i inn- og utland.
  
  
• I 1993 Dansens år, støttet NBF aktivt opp om stiftelsen Dansens år, hvor fokuset ble satt på forestillingene, festforestilling i Konserthuset i Oslo, mønstring på Black Box Teater, turné med Riksteateret, uteforestillinger og lokal mobilisering over hele landet. Dansens År virket som et kraftig løft for dansekunst i Norge.
  
  
• I 1994, stiftet NBF Senter for Dansekunst (SfD). Med virkningen fra Dansens År var det nå politisk vilje til videreføre tiltakene fra danseåret, og SfD fikk oppgaven.
  
  
• I 1994 fikk dans også øremerkede midler til turné i Riksteaterregi.
  
  
• Dansens Hus, Nasjonal scene for dans: Allerede i NOU 1988:1 Scenekunst, kunne vi lese at ”det bør utredes muligheter for et Dansens Hus i Oslo-området”. Dansens Hus fikk sine første lille bevilgning i 2001. Huset åpner 29.februar 2008, på Vulkan ved Akerselva i Oslo.
  
  
• Forbundet skiftet navn til Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger i 2002.
  
  
• 2007: Norske Dansekunstnere er i dag en sterk partner i kulturfellesskapet, og i den politiske debatten.
  Forbundets politiske fokus i dag er på en helhetlig politikk for dans som innebærer infrastruktur og finansiering tilpasset dansefeltet.